I kveld forsvant en halvforvirra gubbe ut av døra, jaget ut av en kompis som pusser opp et hus. Og da sto jeg igjen med barna alene hjemme!
Så når han minste tjukkassen forsvant i drømmeland, hoppa Oliver gladelig inni armkroken min og vi fikk en kort kosestund på sofaen!Og da begynner mammahjerte mitt og skrante og jeg forsvinner helt i det sentimentale hjørnet! Tullete til tusen! Plutselig har mammas lille baby blitt en fantastisk flott gutt på fire år! Hvor i all verden har det blitt av denne tiden?! Akk.... Syntes ikke det er lenge siden han hang i puppen min han heller og så opp på meg med disse trillrunde øya sine og gliste fra øre til øre....
Og det tok ikke lange stunden før den lille, men store klumpen min havnet i drømmeland! Og sånn satt jeg i en halvtimes tid og koste meg! Ingenting er bedre enn et sovende barn tett inntil seg:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar